Vestre Toten-geografi

Kommunen ligger sentralt på indre Østlandet, 11 mil nord for Oslo og 6 mil sør for Lillehammer.

Vestre Toten er en industri- og landbrukskommune. Raufoss er største tettsted, men det er også stor grad av spredt bebyggelse. Kommunen har et areal på ca 250 km2 og er Oppland fylkes nest minste kommune i flatemål. Kommunen er lokalisert vest for Mjøsa i søndre del av fylket, og grenser til kommunene Østre Toten, Gjøvik, Gran, Søndre Land og Hurdal.
Kommunens innbyggertall er i pen økning. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi er 13.001 innbyggere à siste kvartal 2012.

Landskapet i kommunen er karakterisert av varierte jordbruks­områder med innslag av større og mindre innsjøer og tjern og høyproduktive skogsområder. Hunnselva springer ut fra Einafjorden og renner ut i Mjøsa ved Gjøvik.  (Teksten fortsetter under bildet)

Riksveg 4 går gjennom kommunen, med forbindelse sørover til Oslo og nordover til Gjøvik/Trondheim. Jernbaneforbindelse har vi via Gjøvikbanen som har tre stoppesteder i kommunen (Eina, Reinsvoll og Raufoss).

 

Kommunen er delt inn i stemmekretser, og etter kommune­styrets vedtak i juni 2008 er det 5 slike kretser: Raufoss, Bøverbru, Ihle, Reinsvoll og Eina.
 

Raufoss krets

Befolkning og beliggenhet

Raufoss er det største tettstedet i Vestre Toten kommune. Totalt har Raufoss ca 7300 innbyggere, hvorav de fleste bor i selve tettstedet. Raufoss ligger lengst nord i kommunen med grense mot Gjøvik.

Rv 4 gikk tidligere gjennom tettstedet, men i 2005 ble Ny RV 4 på østsida av stedet åpnet. Gjøvikbanen går gjennom tettbebyggelsen, med jevnlige avganger fra Raufoss stasjon (ubetjent).

Raufoss er i hovedsak en villaby, men med økende grad av lavblokk og leilighetsbebyggelse. Tettbebyggelsen har derfor ganske stor utstrekning. Forretningsstrøket ligger langs Storgata, som også har et lite kjøpesenter.

Hunnselva med den buldrende Raufossen er med og gir sentrum en spesiell karakter. Elva var også grunnlaget for tettstedets etablering og industri- og næringsutvikling. Elvebredden langs Skoledammen er et idyllisk og yndet oppholdssted både for mennesker og fugler. Her kan en faktisk fiske midt i sentrum.

Kirken, som kneiser på en høyde ved elva, lager sammen med fugleparken og ljåsmia, ærverdige, gamle Raufoss Gård og grøntområdene en vakker ramme om stedets sentrum. Du kan også følge en interessant kultursti langs elvebredden.

Næringsliv og fritidsaktiviteter

Raufoss Ammunisjonsfabrikker var i mange år Opplands største industriforetagende med fra 2- til 2500 ansatte. I dag omfatter området mer enn 40 små og store selvstendige bedrifter med ca 2500 tilsatte under navnet Raufoss Industripark. Fra å være en ensidig ammunisjonsfabrikk med noen få sivile produkter, framstilles i dag et bredt spekter industriprodukter dog med hovedtyngden på bildeler og fremdeles noe ammunisjon. Etter hvert er det også utviklet et relativt stort industriområde (Prøven) syd for sentrum, samt at det er en del småbedrifter utenfor disse områdene.

Raufoss har to barneskoler, en ungdomsskole og en videregående skole, flere barnehager, kjøpesenter, banker, dagligvareforretninger, andre småforretninger, bensinstasjoner, frisørsalonger, legekontorer, kommunal helsestasjon og eldresenter med sykehjem.

Kommuneadministrasjonen holder til i Rådhuset som er nærmeste nabo til et flott kulturhus. Kulturhuset med 430 sitteplasser og moderne sceneanlegg, er arena for bl.a. Riksteatret og konserter med artister fra både inn og utland. Men også lokale krefter er flinke til å benytte kulturhuset. Raufoss har for øvrig et rikt kultur- og foreningsliv med bl. a. skolekorps, voksenmusikkorps, flere kor, kunsthåndverkere og bildende kunstnere. Kommunal ungdomsklubb med eget hus, kulturskole og bibliotek hører også med til de rikholdige tilbudene.

Foruten Raufoss kirke har også stedet Baptistkirke, Rikets sal og Frikirke, samt lokal avdeling av Frelsesarmeen.

På Kultursenter Raufoss Gård er det bedriftsmuseum for fabrikken. I andre etg. er det galleri, hvor det blir arrangert kunstutstillinger.

Idrett og friluftsliv er likevel den aktivitet som favner flest innbyggere. Raufoss Idrettslag startet allerede i 1918, og har mange forskjellige aktivitetsgrupper. Utøverne har i årenes løp hevdet seg lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Lagets fotballag spiller i dag i landets 2. divisjon.
Raufosskogen har fotballbaner, innendørs hall i plast, langrennsstadion med skiløyper- og turstinett i naturskjønne omgivelser. I samme området finner du Totenbadet (Badeland og svømmehall) og Lønnberget Hoppsenter med hoppbakker i forskjellige størrelser.

 

Bøverbru krets

Befolkning og beliggenhet

Bøverbru krets har i underkant av 1400 innbyggere. Omkring halvparten av disse bor i tettbebyggelsen som har sin kjerne omkring krysset mellom fylkesveg 246 og fylkesveg 111, ca 10 km sørøst for Raufoss. Her lå tidligere Bøverbru stasjon langs den nå nedlagte Skreiabanen.

Kretsen preges av et bølgende og mosaikkartet kulturlandskap. Beggrunnen er kalkrik og sannsynligvis mye av opphavet både til kretsens bosetting og industri. Flere små vann som Holetjern, Bergsjøene og Sivesintjenet ligger som små perler i landskapet.

Kretsen grenser mot nabokommunen Østre Toten og Kolbu krets i øst. Deler av denne var frem til 2003 en del av Vestre Toten kommune.

Næringsliv og fritidsaktiviteter

Bøverbru er i første rekke en jordbruksbygd, men både spredt i bygda og på Gjestrum industriområde er det flere produksjonsbedrifter og annen næringsvirksomhet. Av disse kan nevnes TotenKjøtt, Corinor (Kjøkken-/ baderomsinnredning), Sangnes Trevare og Gran Tharalrud transport.

I selve tettstedet finnes bl.a. dagligvarebutikk med postfunksjon, kiosk/gatekjøkken, og frisørsalong. Ellers er offentlige instanser representert med legekontor, sykehjem, barneskole, barnehage, og kirke (Aas) med kirkegård.

I Bøverbru krets ligger forholdene veldig godt til rette for utøvelse av idrett og friluftsliv. I tillegg til et godt utbygd sti- og skiløypenett, finnes idrettsplass og flere mer eller mindre tilrettelagte badeplasser ved kretsens små vann, samt rike jakt- og fiskemuligheter.

Bygda har flere forsamlingslokaler, med Aas kommunelokale og Håkonshall som de mest markante. Førstnevnte huser en cateringvirksomhet, mens Håkonshall eies og driftes av den lokalt meget aktive velforeningen.

 

Ihle krets

Befolkning og beliggenhet

Ihle krets har et innbyggertall på ca. 650 personer. Kretsen har ikke noe definert tettsted. Dvs. at bosettingen er konsentrert til gårdsbruk, spredt boligbebyggelse og mindre husklynger.

Kretsen utgjør den nordøstre del av kommunen. Landskapet er et utpreget jordbrukslandskap. Karakteristisk for området er de øst-vestgående kalkryggene og de mange små vannene.

Næringsliv og fritidsaktiviteter

Naturlig nok er jordbruk den dominerende næringsvirksomheten i Ihle krets. Spesielt fremgangsrik er produksjonen av storfekjøtt. Til tross for at bygda er dominert av primærproduksjon, finnes en rekke annen større og mindre næringsvirksomhet. Av disse nevnes kretsens kolonialbutikk (Livi), Toten hotel Sillongen, Steffensrud Rehabiliteringssenter, Tokvam, Toten Barnevern- og kompetansesenter (Elton) og Mjøsmuseet Stenberg.

Kretsen har barneskole og barnehage. Ellers er Ihle, som store deler av Vestre Toten et godt utgangspunkt for idrett og friluftsliv. Godt utbygd sti- og skiløpenett, gode jakt- og fiskemuligheter og golfbane.

Det finnes en lokal hjemmeside: ihleivekst.no

 

Reinsvoll krets

Befolkning og beliggenhet

Reinsvoll krets huser omtrent 2000 av kommunens innbyggere. Av disse bor drøye halvparten i selve tettstedet, som er det nest største av tettstedene i Vestre Toten. Tettstedet ligger 6 km. sør for Raufoss i knutepunktet mellom Rv4 og Fv246.

Tettstedet ble bygd opp som et knutepunkt for jernbanen den gang Skreiabanen hadde sitt utgangspunkt der. Skreiabanen er lagt ned for flere år siden, idet passasjertrafikken opphørte i 1963 og godstrafikken i 1987. Men Reinsvoll er fremdeles et stoppested for Gjøvikbanen.

Store deler av kretsens arealer ligger vest for sentrum, og skog er det dominerende landskapselementet. Mot vest grenser kretsen mot Søndre Land kommune, i sør mot Eina krets, og i øst mot Bøverbru krets.

Næringsliv og fritidsaktiviteter

Reinsvoll har tre barnehager samt barne- og ungdomsskole. I sentrum finnes dagligvareforretning, dame- og herrefrisør, bensinstasjon m/postfunksjon, fysikalsk institutt og diverse andre mindre forretninger. I tillegg finnes også en del verkstedindustri og andre mindre bedrifter rundt om i kretsen.

Kretsen er ellers kjent for det psykiatriske sykehuset på Presteseter, Sykehuset Innlandet avd. Reinsvoll. Sykehuset Innlandet har egen barnehage i tilknytning til sykehuset.

Reinsvoll sentralbaneanlegg ligger ved ungdomsskolen og eies av Vestre Toten kommune, men drives av Reinsvoll idrettsforening.

Utenfor selve tettstedet er det også en småflyplass.
I Solvollgrenda er det privat barnehage samt et aktivt idrettslag med egen idrettsplass.
Toten Almenningslodd nr. 1 driver sagbruk og har kontor ved Gotterud på Reinsvoll.

Hunnselva som renner gjennom kretsen byr på spennende fiske. Ellers er det rike muligheter for friluftsliv og jakt.

 

Eina krets

Befolkning og beliggenhet

Eina er en klassisk totenbygd hvor primærnæringene står sterkt. Bygdas sentrum ligger, ca. 12 km sør for Raufoss i nordenden av den idylliske Einafjorden. Kretsen huser ca. 1500 av kommunens innbyggere. Omtrent halvparten av disse bor i tettstedet, mens den andre halvparten er spredt på begge sider, av den 1,5 mil lange "fjorden".

Eina er ikke lenger det viktige jernbaneknutepunktet som det engang var (Gjøvikbanen – Valdresbanen), men fortsatt er Eina et ønskested bl.a. for unge familier som vil stifte hus og hjem. Dette skyldes ikke minst Einafjordens vakre omgivelser, gode kommunikasjonsårer og rike muligheter for avkobling og friluftsliv.

Innledningen av første vers i Einasangen (tekst: Hjørdis Nergård Skaug, musikk: Erling H Blåvarp) gir et slående bilde av denne kretsen: "Du Eina, min vakreste bygd her i nord, som ligger så still rundt den speilblanke fjord, omkranset av lauvskog og åker grønn, så vakker og rik i sommeren skjønn".

Næringsliv og fritidsaktiviteter

Ute i bygda er det jord- og skogbruk som er den dominerende næringsvirksomheten. I sentrum av Eina finnes imidlertid dagligvarebutikk, frisører, blomsterforretning, kafe, bensinstasjon m/postfunksjon, kiosk samt Eina Maskin som primært selger utstyr og varer innen landbrukssektoren.

Andre bedrifter som bidrar til aktivitet på Eina og har skapt arbeidsplasser er transportfirma, verkstedindustri, datafirma, regnskapsfirma, Eina Almenning og Totens Sparebank m.fl. Til tross for sin størrelse, opprettholder altså Eina et visst servicenivå for både sine innbyggere og andre.

Thune barneskole har beliggenhet ca 2.5 km sør for sentrum. En ny stor flott sentrumsnær barnehage stod ferdig i 2007. På Eina er det i de siste årene blitt bygd både omsorgs- og trygdeboliger. I regi av Blå Kors Norge, har det i mange år vært en behandlingsinstitusjon for rusmisbrukere. En privat barnevernsinstitusjon for ungdom har også blitt etablert på Eina. 

Ca 4 km sørover langs Einafjordens østside har vi Engenstranda, som for kommunens innbyggere er en populær og attraktiv badeplass på sommerstid. Ellers er Einafjorden generelt et eldorado for bading, båtliv og fiske. Store utmarksarealer gir rike muligheter for friluftsliv og jakt. Kretsen huser også kommunens hovedvannkilde, Skjelbreia.

Eina har et utstrakt organisasjonsliv innen kultur og idrett. 2 korps, både skole- og voksenkorps. I tillegg 2 idrettsanlegg hvor det foregår mange aktiviteter hele året.

Skogstad Leirsted i Eina sentrum har betydd mye for trafikk til Eina gjennom mange år. Et populært sted hvor barn, unge og voksne samles til leiropphold og andre aktiviteter.
Eina kirke på østsiden, har fin beliggenhet med utsikt over Einafjorden.

Sist oppdatert av Jørn Melnes den 06.feb.2013


Tips en venn Skriv ut