Tettstedenes historie - Raufoss

Den første bebyggelsen nede ved Raufossen var antakelig et lite kvernhus med kvernkall som ruslet og gikk en tid på året. Etter hvert vokste virksomheten og mølleren måtte bo fast ved kverna. Slik oppsto antakelig den spede bebyggelse til det som skulle bli Røefossen gård.

 

Den eldste nedtegnelsen om Røefossen gård skriver seg fra 1658, da gården var krongods. Men den er nok mye eldre, sannsynligvis fra før Svartedauen. Det som i dag er Raufoss sentrum, var før 1900 bare et våtmarksområde med myrer og tjern. Dette gjorde klimaet rått og kaldt, og jordene på østsiden av elva ga nok ikke årvisse kornavlinger. Noen god gård var nok derfor ikke Raufossen. Det var nok kverna og siden også saga som ga eksistensmuligheter.

 

Navnet Raufoss er det uenighet om betydningen av. Det er mest sannsynlig at det gammelnorske substantivet "rauði" ligger til grunn for navnet. Det betyr myrmalm og passer godt til myrområdene på østsida av elva.

 

Året 1854 er på en måte et merkeår i stedes historie. Da ble det bygget en etter forholdene stor ljåsmie på elvesletta sør for gården. Dette var den første begynnelse til industri på Raufoss. Smeden bygde seg også noe senere boligen Smedshammer oppe på bakken over elva. Boligen står fortsatt, og er sammen med hovedbygningen på Raufoss gård er de to eldste husene på stedet.

 

Året 1868 ble Rødfoss Gård med kvern og sagbruk solgt til et interessentselskap. I 1873, skiftet gården eier igjen, og Rødfos Tændstikfabrik ble etablert. Men fyrstikkfabrikken kom på andre hender i 1881 etter en konkurs. I fyrstikkfabrikkens tid ble det bygget boliger for arbeiderne. Tre store arbeiderboliger hver med 8-10 leiligheter ble reist der som RA-løkka nå er. På østsida av elva lå et lite hus som ble kalt Brubakken, og her bodde stedets baker. Landhandleri ble også åpnet i kjelleren på et av husene på Raufoss Gård.

 

Så endelig i 1895 kjøpte Den norske Stat Rødfos Fyrstikkfabrikk med tilhørende eiendommer, deriblant vannfallet og gården, og i 1896 startet Rødfos Patronfabrikk opp. Da ble statens lager og produksjon av ammunisjon flyttet fra Akershus festning til Raufoss. Mange av arbeiderne måtte også følge med hit til Raufoss. "Innvandringen" av arbeidere fra Kristiania, ca 70 i tallet, og det at tallet på arbeidere økte ganske mye i årene framover, gjorde at det ble behov for flere boliger. Det første boligstrøket het "Kortos", og ble anlagt like på østsida av elva ved det nåværende kjøpesenterert. Her ble det oppført en rekke fine villaer. Samtidig ble det bygget meieri, landhandleri og hotel, og det ble opprettet postkontor.

 

Hovedvegen gjennom Raufoss ble bygget i 1880-åra, og i 1901 var jernbanen lagt fram til Raufoss, men allerede året etter var den ferdig helt til Gjøvik. I 1905 ble det startet opp barneskole på Brubakken. Kirkegården ble innviet i 1897, og litt senere ble det også reist et kapell. Raufoss kirke ble først bygget i 1939.

 

Industrisamfunnet Raufoss fortsatte å vokse. Etter hvert ble det anlagt flere boligområder, først i Tollerud, men siden også i Vestrumenga og Grimåsskogen. Det er fabrikkens virksomhet i det siste hundreåret som har formet Raufoss-samfunnet til slik det er i dag.

Sist oppdatert den 18.des.2008


Tips en venn Skriv ut