Tettstedenes historie - Eina

 

Navnet Eina

Da NSB skulle bestemme navnet på stasjonen i knutepunktet mellom Gjøvik og Valdresbanen, ble valget kort og godt Eina.

Navnet inngikk alt i sammensetninger som Einastrand og Einafjorden, og «Eina» ble brukt om hele bygda langs innsjøen. Tettstedet som vokste fram rundt stasjonen fikk samme navnet.

Navnegranskere mener at det opprinnelig Eina verken var innsjø eller bosetting, men ei elv, mest trolig nåværende Helgedalselva, lengst sør i fjorden.

 

Den eldste sentrumsbebyggelsen

Før år 1900 var det mest skog og myr – utmark til gården Blåvarp – i det som senere ble tettstedet Eina. To sentrumseiendommer var imidlertid skilt ut fra Blåvarp alt på 1800-tallet, og begge hadde amerikanske navn. Det ene var småbruket Nyork, skilt ut i 1856 og hvor våningshuset sto der Totens Sparebank er nå. Det andre var Chicago, delt fra i 1896 som boligtomt til en anleggsarbeider.

 

Jernbanen

NSB skaffet seg grunn fra Blåvarp og Fiskevold.

Da Gjøvikbanen ble offisielt åpnet 28.november 1902 sto det nye stasjonsbygninger klar på Eina – hovedbygning, uthus og godshus.

Tidlig i århundret var det et par dusin jernbaneansatte på Eina, de fleste av dem innflyttere.

 

Hotell og kafeer

Fjordheim Hotell var fra 1904. Med senere påbygging inneholdt det ca 15 overnattingsrom. Fjordheim brant på 1980-tallet.

Einas første kafé («spiseforretning») kom omtrent samtidig med jernbanen, og startet i den gamle bygningen på Nyork. Senere fortsatte samme driverfamilie i nybygg skilt ut fra Nyork («Hande»).

Eiendommen Fagerlund ble delt fra Chicago, og her ble det også startet kafé i 1907. Det var søstrene Ensrud som sto bak, men den ble kjent som Næs-kaféen, etter mannen til en av søstrene.

Voksne einainger med sans for kaféliv husker også kaféen rett sør for Fjordheim, «Bertha-kaféen» som Bertha Kjelsberg drev fra 1928 til 1969.

 

Forretninger

I 1904 sørget forretningsmannen Oskar Jonsen Lynne fra Hadeland for å få skilt ut to sentrale tomter rett øst for stasjonen («Lynne» og «Lynne østre»). Selv døde Lynne i et barnløst ekteskap, men da var forretningseiendommene for lengst overdratt til andre. «Lynne-gårdene» forbindes gjerne med navnene på kjøpmenn som holdt til lenge i hver av dem, henholdsvis Sigurd Henna i den ene og Jørgen Børressen i den andre. Børresen leide også ut kontorlokaler i 2.etasje, bl.a. til herredskassen i de årene Eina var egen kommune.

 

Meieriet

Eina Meieri ble satt i drift i 1928 i nybygg på søndre del av Nyork.
Foruten fra Eina og deler av Vestre Toten, tok meieriet også imot melk fra bl.a. Trevatn og Fluberg, på melkespann sendt med Valdresbanen.
Meieriet var initiativtaker til å få i gang innkjøpslag og regnskapskontor.
Meieriet sluttet å ta imot melk i 1986.

 

 

 

Sist oppdatert av Tor Olav Haugland den 30.jun.2012


Tips en venn Skriv ut