Tettstedenes historie - Bøverbru

Brua over Bøvra

Den gamle ferdselsvegen mellom Heksumhøgda og Aas kirke møtte et naturlig hinder på sitt laveste punkt: elva Bøvra, der den nettopp har forlatt Bergsjøene og renner sørover for å slutte seg til Lenaelva. Der har det vært behov for ei bru, og betegnelsen «Bøfr-Broen» finnes i tinglyste dokumenter fra 1700-talet.  I begynnelsen var det ikke mer enn akkurat det – ei bru over Bøvra. Dette var en tid da landbruket var eneste næringsveg, og området ved brua manglet arealer og lokalklima som kunne ha trukket til seg mye bosetning. Ved folketellingen i 1900 var det bare 10 bebodde eiendommer i det som litt romslig kan kalles Bøverbru sentrum.

 

Kluften

Bøverbrus byggmester het Karl Kluften (1867 - 1928). Han er mannen bak mange av de eldre sentrumsbygningene på Bøverbru. Karl Kluften var født ved Bruflat og inngiftet i Kluften-familien, en av de få gamle familiene i Bøverbru sentrum. Kluften lå vis a vis nåværende Gimle Sykehjem, der vegen kløyver seg og Gjestrumbakkgutua tar av. Denne kløyvinga var opphavet til navnet Kluften. Eiendommen (Gimlevegen 9) har hatt navnet «Heimly» etter at den ble solgt ut av familien.
Vegskillet ved Kluften fikk ikke forbli det viktigste trafikknutepunktet, for det vokste fram nye tilbud for bane og bil.

 

Jernbane og post

Anleggsperioden for Skreiabanen (Reinsvoll-Skreia) strakte seg over flere år, og det ble hentet mye sand fra Bøverbru til jernbaneanlegget. Det var anlagt et midlertidig sidespor til sandtak i nærheten av nåværende idrettsplass. En del jernbanefolk bosatte seg på Bøverbru allerede i anleggsperioden.

Jernbanestasjonen som ble anlagt rett bortenfor brua i 1902 sørget for passasjer- og godsbefordring for et rikt omland – Kirkebygda i øst og Sivesindhøgda/Heksum i vest. Stasjonsbygningens eldste del er fra 1902, og den ble påbygget med større lagerrom og stasjonsmesterleilighet i 1916.

Postkontoret hadde opprinnelig ligget i nærheten av Aas kirke, først Berg og så Øfstås. Jernbane­utbyggingen gjorde det aktuelt å endre dette, og postmesteren på Gjøvik skrev til Poststyrelsen:
"...At Vestre Totens Postaabneri nedlægges eller flyttes til Bøverbru Station er vel det rette. Afstanden er 2 Km. Al Trafik samler sig gjerne paa Jernbanestationen, hvor Folk samtidig som de leverer sin melk og sine andre Varer, har Anledning til at besørge sine Postsager. Der er desuden bygget flere Huse og et Par Handelssteder ved Stationen.”

Fra 1902 flyttet postkontoret ned i sentrum, og det meste av den tiden det var betjent jernbanestasjon på Bøverbru, holdt Posten til der.

 

Forretningskvartalet

Vegkrysset der gamle riksveg 246 («Chausséen») krysser vegen til kirka var også litt av et knutepunkt. Ved sørøsthjørnet av dette krysset lå det på tidlig 1900-tall flere nybygde sentrums­bygninger, og tre av dem var oppført av Karl Kluften: Hjørnset, Furuly og Haugland.

Hjørnset (Gimlevegen 2) var oppført som forretningsbygning i 1901. Det var forskjellige drivere de første årene, men fra 1915 til 1955 var det Nils Aas. En rikholdig landhandel fylte det meste av førsteetasjen. Og når det i tillegg fantes manufakturhandel i den nedre delen, pølsemaker og melkeutsalg i kjelleren, og bankfilial i andre etasje, var Hjørnset det nærmeste man har vært et «kjøpesenter» på Bøverbru.

Hjørnset grenser i sør til Furuly (Bøverbrugata 3). Telefonsentralen holdt til på Furuly fra 1905 og helt fram til automatiseringen. Fra begynnelsen var det et rent bolighus; ved folketellingen i 1900 bodde en jernbane­arbeider med stor familie der, og ytterligere tre jernbanearbeidere var innlosjert. Karl Kluften flyttet selv ned dit på sine eldre dager. Magda Kluften, som bestyrte telefonsentralen på Bøverbru i en årrekke, var hans datter.

Haugland (Gimlevegen 4) lå i bakken rett ovenfor Hjørnset. Karl Kluften bygget det for egen regning rett før år 1900, for utleie/salg. Kjelleren var innredet som bakeri. Bakeribygningen ble revet på 1970-tallet, men enda kan man høre denne delen av Gimlevegen bli omtalt som Larsenbakken. Det navnet har den etter bakermester Ludvig Alfred Larsen, som fra 1904 til 1951 var Baker’n for alle bøverbruinger.

Siden 1950 har Samvirkelaget (Coop) holdt til i Bøverbrugata 9 sør for Furuly. Denne eiendommen heter Lien og ble første gang bebygd i 1901, også da som butikklokale. Fra 1902 til 1904 var denne butikken samtidig postkontor, så sirkelen ble sluttet da det i 1998 igjen ble Post i butikk på Coop Bøverbru.

 

Institusjoner

Nå beveger vi oss i bakken oppover fra sentrum i retning Ås kirke.

Gimle sykehjem er alt nevnt, etter som det ligger vis a vis opprinnelige Kluften. En gamlehjemsforening ble stiftet i 1907 og var pådriver med tanke på å få reist en aldersinstitusjon. Kommunen kjøpte grunn fra Aasjordet. Arkitekt Børve fra Porsgrunn utformet tegningen av Gimle, og det er den store trebygningen som fremdeles står der og bl.a. inneholder kjøkkenet. Murerarbeidet var utført av Sigvard Slettum og tømrerarbeidet av Karl Kluften. Aldershjemmet ble tatt i bruk sommeren 1913.

Skole fantes ikke i den lille stasjonsbyen, og bøverbruinger fikk sin skolegang på klokkergården Rud. Men så i 1962 kom en nybygd skole i Bøverbru sentrum; en barneskole for de 7 første trinn.

Furulund (Gimlevegen 19) ligger nord for skolen, ved krysset mellom Engvegen og Gimlevegen. Kunstmaler Yngvar Heggsum (1918-2008) var en landskjent bøverbruing som bodde på Furulund store deler av sitt voksne liv. Det eldste huset der er fra 1904. Den første til å bo der var tømreren Johan Bergsveen med kone og 5 barn. Han var en av de dyktige arbeidskarene til Karl Kluften.

For hundre år siden lå det en bygning med det fine navnet Sykehuset rett nedenfor Furulund. Det ble revet i 1923, og hadde blitt brukt til isolasjon av smittsomme syke. Det var «et meget tarvelig lokale» og «meget utjenlig som opholdsted for syke mennesker» skrev distriktslege Bredo Lund.

Den samme distriktslege Lund bosatte seg i nabolaget, i det som er Gimlevegen 26. På eiendommen som han ga navnet «Gilje» fikk han reist den store trebygningen i 1906. Distriktslegen brukte lokal byggmester; Karl Kluften selvfølgelig. Deler av første etasje ble brukt som legekontor, så da ble også det en del av servicetilbudet på Bøverbru.

 

Området ved Håkonshallen

Berggrunn og jordsmonn er likt på begge sider av Bøvra, så det er ikke den forskjellen mellom øst og vest som det er langs Hunnselva og Einafjorden.

Den dominerende bygningen på vestsiden er det tradisjonsrike forsamlingslokalet Håkonshallen. Det ble tatt i bruk i 1905. Nybygget hadde kostet kr 16.000 i direkte utlegg pluss mye dugnadsinnsats. Byggearbeidet hadde vært bortsatt til byggmester Andreas Prøven, men han ble syk rett før han skulle ta fatt på oppgaven og Karl Kluften overtok.

Det var kommunen som hadde gitt tomt til Håkonshallen. Foran Håkonshallen beholdt kommunen plass til en utleiebolig som nå for lengst er revet. Den var fra 1883 og het Broberget, til daglig kalt Bøverberget. Her bodde den legendariske jordmora Torine Sogn. Hun var født på Jevnaker 1864 og var jordmor i Vestre Toten fra 1888 til 1929. Etter 25 år i stillingen fikk hun en gave innsamlet av bygdefolk, og ved sin fratreden fikk hun Kongens fortjenstmedalje.

Tvers over vegen er det også gamle boligeiendommer: Bøverby (Børsvollvegen 25) og Nybø (Børsvollvegen 17). Bøverby fikk den svenske jernbanearbeideren Erik Bye bygd litt før århundre­skiftet, og bodde der med norskfødt kone og 3 barn ved folketellingen i 1900. Nybø tilhørte helt fra starten av familien Gråsten, og ble tinglyst 1902.

 

Kalkproduksjonen

Rett ovenfor Håkonshallen er avkjørselen til Hole kalkverk, et av eksemplene på at kalksteinen i berggrunnen ble utvunnet og bearbeidet i stor skala.  Det var Hans Sandbakken, en lokal gründer født på Eina og bosatt på Reinsvoll, som startet Hole kalkverk i 1940. Etter den første kalkbrenningsovnen fra tidlig 40-tall, ble det bygget ytterligere en ovn tidlig på 1950-tallet, og to til ca 1960.  Holeverket ga arbeid til mellom 40 og 50 ansatte. Hole kalkverk sluttet å brenne kalk på 1980-tallet.

Det var også et kalkverk til som var med på å sette Bøverbru på kartet som arbeidsplass og som produksjonssted for kalk. Mellom jernbanelinjen og Bergsjøene, er par hundre meter nord for jernbanestasjonen, lå Bøverbru Kalkverk (lokalt kalt ”storovnen”). Startet i 1927 og eiet av Oslofirmaet Einar Stange A/S. På Bøverbru Kalkverk var det omkring 40 ansatte. Driften ble endelig stanset etter en brann tidlig på 1960-tallet.  I 1977 ble anlegget revet, herunder den høye fabrikkpipa som hadde vært litt av et landemerke for Bøverbru.

Langs Vesle Bergsjøen var det like før år 1900 satt opp to hus på gården Gjestrums grunn: Tjernø og Sand. Stange A/S overtok begge husene og tok dem i bruk til sitt formål, slik at Tjernø ble disponentbolig og Sand ble kontorbygning.

Sist oppdatert av Tor Olav Haugland den 30.jun.2012


Tips en venn Skriv ut